Hvorfor mislykkes så mange gründere?

Det er det store spørsmålet! Kun 4 av 10 gründere i nord driver fortsatt etter 3 år. De tre første leveårene i en bedrift er svært utfordrende og derfor ganske avgjørende for å lykkes. Min mening er at alle i utgangspunktet har mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Alle besitter kunnskap, kompetanse eller ferdigheter som kan danne grunnlag for en arbeidsplass. Men hvorfor satse på å skape en egen arbeidsplass når så mange mislykkes i forsøket?

Siden høsten 2017 har jeg drevet mitt eget lille research-prosjekt for å finne svaret på dette store spørsmålet. Jeg har igjennom jobben min i Krumtapp snakket med mange gründere og samlet deres erfaringer, men også reflektert over mine egne som gründer siden 2014. Deretter har jeg forsøkt å konkludere og mener jeg har funnet en del svar som jeg håper kan hjelpe fremtidige gründere.

De viktigste funnene jeg gjorde er som følger:

  • Ofte blir det brukt for lite tid på å spisse konseptet før oppstart og man fremstår med en utydelig forretningside og når ikke kundegruppen.
  • Ikke alle klarer å se alle mulighetene som ligger i ideen sin og har heller ikke sparret med så mange andre rundt ideen før de setter i gang.
  • Gründeren føler seg alene under etableringen og gründerskapet blir en ensom tilværelse.
  • I startfasen er det mange oppgaver som skal dekkes av gründeren alene. Mange har ikke har tid til å rekke over alt og papirarbeidet blir derfor ofte nedprioritert, eller de vurdere at de ikke har råd til å kjøpe denne tjenesten i stedet.
  • Gründeren vurderer ikke egen helse og privatøkonomi før oppstart da dette kan legge store begrensninger i en oppstart eller ved en senere krise.
  • Gründeren mangler økonomisk kunnskap rundt etablering og spesielt drift. Dette gjør at mange påtar seg store kostnader i starten som ofte ikke er nødvendig før senere eller i det hele tatt.
  • Gründeren undervurderer behovet for nok kapital i begynnelsen.
  • Det er et virvar av info på nett rettet mot gründere, men det er vanskelig å finne rett informasjon og rett instans som kan svare på konkrete ting.
  • Gründeren har aldri vært med på en etablering før (eller kjenner noen andre som har startet opp) og har ingen erfaringer man kan ta med seg inn i gründerskapet.
  • Gründeren bruker mye ressurser på å finne info eller løsninger på enkle ting.
  • Gründeren har lite tid til overs og prioriterer derfor ikke å bli med i et nettverk der man kan tilegne seg viktig kompetanse og erfaringer, samt knytte til seg gode hjelpere.
  • Ofte verner gründeren om ideen sin under oppstart og søker ikke samarbeid med andre.
  • Gründeren lager ikke en god plan før iverksettelse av etableringen og mye tas på sparket. Det kan fort bli kostbart og dårlige valg kan bli fatale.
  • Mange søker ikke hjelp hos offentlige hjelpeinstanser for gründere da de føler det er for gründere med større ideer/nyskapende produkter.

Jeg kjente meg igjen i flere av funnen fra min oppstartsperiode og vet at jeg selv kunne hatt en lettere oppstart hadde jeg knyttet til meg et nettverk tidligere. Kort oppsummert mener jeg at funnene viser at mange gir opp eller sliter fordi det blir for ensomt og tøft å drive alene, eller fordi det økonomisk er krevende/ikke går lengre.

Hva kan man gjøre med dette? For min del har jeg brukt mitt lille forskningsprosjekt som grunnlag for å utvikle en helt nytt gründertjeneste jeg mener kan være med å motvirke den negative trenden blant gründere i nord. Tjenesten inneholder en etableringsprosess som skal støtte og utvikle gründeren i tre år, lokale gründerkvelder der gründeren får dele erfaringer og lære av andre i samme situasjon, samt en digital informasjonsbase der all info en gründer trenger er samlet på en plass. Dette mener jeg svarer på de funnene jeg fant i min undersøkelse og målet mitt er at dette skal være et effektivt tiltak for å få flere levedyktige bedrifter i Sør-Troms. Et høyt mål, men jeg skal igjennom Krumtapp gjøre det jeg kan for at lokale gründerbedriftene skal lykkes!

www.krumtapp.no/vare-tjenester/grunderportal/