Styrearbeid

Først litt om aksjeselskaper. Et aksjeselskap er en selskapsform hvor eierne ikke er personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser eller gjeld. Det betyr at selskapets kreditorer ikke kan kreve at aksjeeierne personlig dekker gjelden til selskapet. Et aksjeselskap styres av Aksjeloven. Aksjeloven inneholder regler om stiftelse av selskapet, bestemmelser om hvordan aksjeselskapet skal organiseres, krav til selskapets egenkapital og inneholder regler om overdragelse av aksjer.

Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste myndighet og det er selskapets aksjonærer som har møte- og stemmerett.

Alle aksjeselskaper må ha et styre. Styret skal bestå av minst én person og styret møtes ved behov. Styret er ansvarlig for driften og organiseringen av bedriften. I mange aksjeselskap har eieren alene alle disse tre rollene selv.

For mange bedrifter, og da spesielt oppstartsbedrifter, kan styret være en god ressurs. Å få inn en eller to eksterne styremedlemmer (evt. en styreleder) kan komme til god nytte. For å få styret i din bedrift som en ressurs kan du få inn styremedlemmer som besitter kompetanse, erfaringer eller kunskap som bedriften din mangler eller har for lite av. Kompetanse som kan hjelpe deg igjennom etableringen, gjennom en krise i bedriften eller hvis du skal foreta større krevende endringer i bedriften. Etter en tid trenger kanskje bedriften en annen type kompetanse, og da er det fullt mulig (og normalt) å skifte ut styremedlemmer/styreleder med nye personer. Slik får du et aktivt og utviklingsorientert styre som kan bringe bedriften fremover. Dette er også en rimelig måte å tilegne seg kompetanse eller nettverk som bedriften har behov for.

Enkelte styremedlemmer som sier ja til et styrverv krever styrehonorar, mens andre ikke. Dette er noe som må avtales på forhånd med den enkelte. Utbetaling av styrehonorar må formelt besluttes av Generalforsamlingen.

Det finnes kurs for å lære om styrearbeid i praksis.